Det eneste jeg hører er det lille bruset fra baugen når den skjærer seg gjennom sjøen. Det er tidlig morgen og i øst er himmelen rød. Det er vindstille og minus 12 grader. Kuldetåken ligger lavt over vannet og har akkurat skremt en andeflokk.
Jeg sitter i kajakken min, er tørr, lykkelig og varm. Cockpiten er lun og jeg har det komfortabelt. Vinterpadling er herlig. Det er den optimale kombinasjonen av absolutt fred, absolutt lykke og absolutt adrenalin. Fred, fordi du er helt alene på havet. Lykke, fordi det knapt finnes bedre måter å nyte naturen på. Adrenalin, fordi det er kaldt og konsekvensene av et eventuelt velt er skremmende.
Mens jeg nyter min egen lykke så tenker jeg; hvorfor er jeg alene på havet i dag? Om sommeren ville jeg møtt minst ti andre kajakkentusiaster og et hav av støyende fritidsbåter. Om vinteren, når det er høytrykk, er det som regel helt stille og perfekt padlevær! Men hvorfor er jeg likevel alene? Jo, jeg tror det må være frykt. Frykt for det kalde vannet, frykt for konsekvensene av et velt.
“Vinterpadling kan du enkelt gjøre til noe trygt og vi unner alle å få oppleve dette.”
Bruk alltid redningsvest og spruttrekk. Ha med nødvendig sikkerhetsutstyr som øsekar, svamp, pumpe og ekstra åre. Bruk lanterne ved nattpadling. Ta våttkort, og tren på kameratredning, selvredning og teknikk. Kryss ikke store åpne havstrekk alene og hver bevist på ditt eget kompetansenivå – legg ruten deretter. Bruk en kajakk som passer ditt nivå.