Tekst og foto: Jon Kolstø

For de fleste er bålbrenning på tur halve kosen. Foruten å gi varme og muligheten til å brygge seg en god kopp kaffe med svartkjelen er det noe terapautisk over å kunne sitte ved bålet, høre knitringen og se flammene som danser.

På lengre turer kan bålet også være en ren nødvendighet for å kunne tørke klær. Men hva gjør man i regnvær når alt er vått? I skogen vil det alltid være muligheter for å få fyrt opp et bål nesten uavhengig av været og med godt forarbeid vil man alltid kunne klare seg med en fyrstikk. La det gå en sport i det. Er man på tur med barn gir det en ekstra glede å kunne få et fint bål selv om været ikke spiller på lag.

Når jeg går tur i skogen pleier jeg ofte underveis å gjøre noen forberedelser. Ser jeg en bjørk med fin never som kanskje også står litt i le for regnet samler jeg noe av dette underveis. Putter jeg noen håndfull med never i bukselomma på veien tørker også mye av overflatefuktigheten av kroppstemperaturen alene. Ved å samle litt underveis så sparer jeg også vegetasjonen hvis jeg skal stoppe ved en populær utfartsplass.

Never til opptenning

Selv om never fra bjørk er suverent til opptenning og en kjærkommen ved til peisen hjemme er imidlertid ikke denne tresorten så god når den ikke har vært tørket under tak ett år eller to. Det beste er furu men også gran og andre tresorter er ofte bedre enn bjørka. Når furua dør konsentrerer harpiksstoffene seg til kjernen og danner såkalt tyrived som er utmerket til bålbrenning. Så foruten å samle never fra bjørka forsøker jeg alltid å finne døde rester av en furu, og med en kniv spikker jeg et par håndfuller med tynne “skiver” fra kjernen (se fig 1) – som sammen med neveren gir suveren opptenning. Jo våtere det er ute desto mer fliser spikker jeg.

Står det noen grantær i nærheten har disse ofte døde, tørre og tynne grener helt nederst som også står ganske beskyttet mot regnet. Disse er ofte tørre nok at de kan brukes alene som opptenning også. Knekker de rent med en skarp lyd vet du at det er tørt. Legg dettte oppå neveren og furuflisene. På toppen der igjen kan du legge litt mindre pinner fra døde grener og trær. Som oftest legger jeg også 3-4 litt tykkere kubber i bunn av bålet som gir god undervarme etterhvert som varmen fra opptenningsveden har fordampet en del av vannet fra disse og de begynner å brenne. Stikk en fyrstikk borti bunn av oppteningsveden din (fig 2) – og du kan snart nyte en god og varmende kopp med kaffe.

• 

• 

Lov til å jukse litt

Etterhvert som varmen i bålet stiger kan man legge på større og større stykker med ved fra skogen – etterhvert er varmeutviklingen såpass stor at vannet fra veden fordamper fort slik at den brenner. Legg gjerne ved du samler tett inntil bålet også slik at strålevarmen begynner å tørke veden. Har du med en liten turøks kan du med fordel kløyve en del av veden slik at den tørre kjernen blir eksponert.

Det er lov å jukse litt også. Opptenningsbriketter eller poser man kjøper til i bruk i peisen tar jo liten plass og er noe man kan putte i sekken og jeg vet noen bruker alt fra tamponger til bomullspads men følger man fremgangsmåten over er det strengt tatt ikke nødvendig da man uansett må bygge opp bålet i lag med større og større biter. Ellers er det viktig å huske på at døde, stående furutrær er, foruten vakre å se på , også en viktig bolig og arbeidsplass for livet i skogen så forsøk å unngå å felle disse.

God tur:)